For å være konkrete ønsker vi å sette spotlight på grensesnittet mellom offentlig forvaltning og foreslåtte tiltak fra næringslivet som vil være positive for miljøet i Oslofjorden. Et eksempel på tiltak som ikke har kommet igang er Pronofas foreslåtte dyrking av tunikater på Hvaler. Saken har ligget hos Miljødirektoratet i 2 år - uten noen konkret tilbakemelding fra saksbehandlere. Hvaler kommune har gitt tilsagn, men miljømyndighetene har ikke konkludert. Siste status er at saken må på ny høring da det har gått lang tid. Dette vil også ta tid. Pronofa med tilhold i Fredrikstad jobber nå med tunikatproduksjon andre steder i landet da de har etablert en produksjonslinje for menneske- og fiskemat og må ha råvarer. De har gitt opp å få produksjon i Oslofjorden. 

Tunikater, ettårige dyr filtrerer og absorberer store mengder organisk materiale og nitrogen. Oslo har investert 2,1 milliarder NOK for å rense 200 tonn nitrogen. Chemring Nobel har fått utslippstillatelse på 200 tonn i Oslofjorden. 40 dekar med havbruk/tunikatproduksjon kan absorbere og rense dette volumet fra vannmassene i Oslofjorden. Dette er et lite areal i sjøen, 400m x 100m, vi kan sette av mye større områder. Hvaler kommune vil ha dette, men miljømyndighetene vegrer seg mot å gi tillatelsen. Nitrogenopptak er essensielt for livet i Oslofjorden. Dette tiltaket kan bidra til vesentlig rensing og vil antakelig være økonomiske bærekraftig uten å belaste offentlig økonomi - i motsetning til dyre renseanlegg. 

Oslo kommune har brukt 2.1 milliarder på renseanlegg for 200 tonn/år. Om man avskriver denne investeringen over 20 år, uten å trekke fra driftskostnader vil prisen pr tonn nitrogen renset være ca 525.000 pr tonn. Dette er svært kostbart, havbruk med tunikater kan rense dette til en helt annen kost. Er miljøforholdene i Oslofjorden slik at disse tunikatene kan brukes til å lage menneskemat? Hvis ikke, kan de brukes til fiskemat eller annet? Eller er det slik at det ikke kan brukes og må deponeres på land? I så fall, kan vi etablere en nitrogenkvote på samme måte som CO2. Hva bør prisen på denne være? Hvem skal i så fall betale for hvert tonn nitrogen, det offentlige som må bygge renseanlegg, forurenser, eller finnes andre modeller? https://bellona.no/nyheter/havbruk/2024-03-lettere-a-forurense-enn-a-rense

Annet havbruk som blåskjell og tareproduksjon renser også for partikler og næringssalter og representer bærekraftige næringsmuligheter både økologisk og økonomisk. En spennende startup er Agropene som lager skumgummi av tare. Råvarene fra sjøen kan antakelig brukes til nye produkter. Innovatører kan bidra til løsninger i Oslofjorden på kort sikt. Så må vi også forholde oss til utslipp og det som forårsaker problemene. Vi i Norge har hatt en formidabel velstandsutvikling. Vi har ignorert miljø, vi har laget en økologisk baksmell som vi nå må forholde oss aktivt til.

Oslofjorden var en bugnende biotop med stor artsrikdom på 1800-tallet og langt ut på 1900 tallet. Har overfiske, tråling og teknologi ødelagt fjorden? Må vi innføre et generelt fiskeforbud - for alle - i 20 år? Hva skal fiskerne da gjøre? Kan de bruke sin arbeidskraft og utstyr på havbruk, eller skal de parkeres hos NAV?

Akkurat nå skal vi fokusere på muligheter, hva kan vi gjøre på kort sikt? Engasjementet er stort, hvordan kan myndighetene legge tilrette for problemløsning og hvordan kan innovatører og næringsliv bidra til å finne løsninger? Det er ingen å skylde på, vi er der vi er, hva gjør vi fremover før skadene er uopprettelige?